Inflasjon – Prisutvikling

Prisnivået i samfunnet utvikler seg over tid og medfører at pengeverdien endres. Det å ha en forståelse for hvordan inflasjon fungerer er gunstig for å vurdere investeringer og spareløsninger. 

Inflasjon

Hva er inflasjon?

Inflasjon er et mål på hvordan det gjennomsnittlige prisnivået av et utvalg varer og tjenester i en økonomi endrer seg over tid. Det er den kostante økningen i det generelle prisnivået hvor én enhet av en type valuta er i stand til å betale for like mye som tidligere. Ofte uttrykt ved prosent, indikerer inflasjon en reduksjon i kjøpekraften av en stats valuta. Inflasjon oppstår når prisnivået stiger sammenhengende over tid slik at valutaens verdi faller, og måles som regel ved veksten i konsumprisindeksen.

 

Forståelse av inflasjon

Når prisene på varer øker, vil én enhet av en valuta tape verdi ved at enheten betaler for færre varer og tjenester. Dette tapet i pengenes kjøpekraft påvirker de generelle levekostnadene til den offentlige allmennheten som til syvende og sist fører til en bremsing av den økonomiske veksten. Overvekten av økonomer mener at en bærekraftig inflasjon skjer når en stats vekst av pengetilbud er større enn den økonomiske veksten, men dog ikke for stor.

For å sørge for at inflasjonen i et land holdes innenfor akseptable rammer bruker sentralbanken, Norges Bank, en rekke verktøy for å styre økonomien. Norges Bank har satt som mål at inflasjonen i Norge skal være tilnærmet lik 2%. Det viktigste virkemiddelet Norges Bank bruker for å stabilisere prisveksten er setting av styringsrenten. Styringsrenten og forventningene om den framtidige utviklingen i styringsrenten påvirker i første rekke rentene mellom banker og hvilket rentenivå bankene tilbyr på innskudd og utlån til sine kunder.

Utviklingen av prisen på en kaffekopp

Årsaker til inflasjon

Økende priser er kjernen av inflasjon, selv om dette kan knyttes til ulike faktorer. Inflasjon kan klassifiseres i tre ulike typer: etterspørselspress, tilbudssidefenomener og administrert prisstigning.

 

Etterspørselspress

Dersom salmet etterspørsel er større enn samlet tilbud, f.eks. på grunn av for stor økning i pengemengden i forhold til veksten i økonomien, får vi inflasjon. Dette genererer et etterspørsel-tilbud-gap med høy etterspørsel og lavt tilbud, som resulterer i høyere priser. Et konkret eksempel på dette er når oljenasjoner velger å redusere oljeproduksjonen, altså vil tilbudet av olje reduseres. Dette gir større relativ etterspørsel, som resulterer i prisøkning og bidrag til inflasjon.

 

Tilbudssidefenomener

En økning i priser på produksjonsfaktorer vil føre til høyere priser på sluttproduktet, som vil bidra til inflasjon. Eksempler på slike produksjonsfaktorer er lønnsutgifter eller priser på råmaterialer som brukes i produksjonen.

 

Innebygd inflasjon

Når priser på varer og tjenester øker forventer og krever arbeidere høyere lønn for å fortsatt opprettholde sin livskvalitet. Økte lønnsutgifter fører til økte priser på sluttproduktet, og denne sirkelen fortsetter fordi den ene faktoren påvirker den andre og vice versa.

 

Inflasjon måles ved hjelp av konsumprisindeksen

Inflasjon blir målt ved å observere prisutviklingen av en stor gruppe varer og tjenester i en økonomi. I Norge brukes konsumprisindeksen til å måle inflasjonen. Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Noen priser som inngår i KPI har en tendens til å variere mye fra en periode til en annen. Dette gjelder blant annet energipriser, som kan stige mye i en periode for så å falle i neste. For å sikre seg mot slike svingninger bruker man gjerne andre indikatorer for underliggende inflasjon. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene.

Beregning av inflasjon

Ved overnevnte målemetode ved hjelp av konsumprisindeksen kan man beregne inflasjonen mellom to bestemte måneder (eller år). I dag finnes det allerede en rekke inflasjonskalkulatorer på internett, men det fortsatt fornuftig å være klar over den underliggende metodikken i beregning av inflasjon. Dette kan gi deg en større forståelse av begrepet.

 

Økning i inflasjon = (Konsumprisindeks-verdi / Opprinnelig konsumprisindeks-verdi)

 

Si at du ønsker å vite hvordan kjøpekraften av 10 000 kroner har endret seg fra februar 1975 til februar 2020. Man kan finne enkelt finne historiske data av konsumprisindeksen på Statisk Sentralbyrås nettsider. For februar 1975 var verdien 19,2 (opprinnelig KPI-verdi) og for februar 2020 var den 111,2 (KPI-verdi). Hvis vi setter dette inn i formelen over får vi:

 

Økning i inflasjon = (111,2/19,2) = 5,7917 = 579,17 %

 

Siden du ønsket å vite hvor mye 10 000 kroner av februar 1975 er verdt i februar 2020, må vi multiplisere økningen i inflasjon med pengemengden for å få endringen i kroner:

 

Kroneverdi i 2020 = 5,7917  * 10 000 = 57 917 kroner

 

Teoretisk sett, hvis du betalte 10 000 kroner for en gitt mengde varer i 1975 vil du måtte betale 57 917 kroner for de samme varene i 2020. Dette er tatt i utgangspunkt med den gjennomsnittlige konsumprisindeksen. Beregningen viser ikke hva enkeltvarer bør eller skal koste når prisen reguleres med konsumprisindeksen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *