Hvor bør du plassere sparepengene dine?

Dersom du har snakket om privatøkonomi med bekjente eller lest om sparing tidligere, har du sannsynligvis hørt at du bør investere sparepengene slik at avkastningen øker. Med hva betyr dette?

Økonomibloggen
Økonomibloggen

Er det slik at å investere i aksjer med høy forventet avkastning er det beste alternativet for alle? Hvilket alternativer finnes det for plassering av sparepengene dine og hva bør du vektlegge i avgjørelsen? Dette er spørsmål som vil bli grundig gjennomgått i denne artikkelen.

Bankinnskudd

Banksparing er på mange måter å anse som risikofritt innenfor innskuddsgarantiens maksimumsbeløp. Renter på bankinnskudd anses som lave, men passer til gjengjeld for deg som ønsker forutsigbarhet og lav risiko, og som ønsker pengene relativt lett tilgjengelig.

Høyrentekonto

En høyrentekonto er en form for bankkonto beregnet for langsiktig sparing. En høyrentekonto vil typisk ha et par prosentpoeng høyere rente enn en vanlig brukskonto. Til tross for at man med dagens renter får en negativ avkastning på pengene i en høyrentekonto, er det ingen grunn til å la pengene stå i brukskontoen. Her får man en enda lavere rente, slik at du bør strebe etter å hvert fall sette pengene inn på en høyrentekonto. Du kan sjekke Smarte Pengers høyrentekalkulator for å finne bankene som tilbyr de høyeste rentene.

Fastrenteinnskudd

Med et fastrenteinnskudd binder du pengene og renten i en avtalt periode, ofte 6 eller 12 måneder. Renten i bindingstiden påvirkes ikke selv om renten i markedet endres, dermed vet du på forhånd hva du får i avkastning. Men fastrenteinnskudd vil som regel gi relativt lav avkastning, særlig i disse tider med historisk lav styringsrente. Med en uttalt forventning fra Norges Bank om renteheving i nærmeste fremtid, kan det være ugunstig å binde renten i en avtalt periode. Dersom man om formodning antar at renten kan synke, kan det være gunstig å sette sparepengene i fastrenteinnskudd.

Boligsparing for unge (BSU)

Det er ingen tvil om at dersom sparepengene skal brukes på bolig er BSU en veldig god spareform. I tillegg til en høyere rente, får man også 5 000 kr i skattefradrag dersom man setter inn det årlige maksimalbeløpet på 27 500 kr. Det er verdt å merke seg at fra 2021 er det kun de som ikke eier bolig som får skattefradrag når de sparer i BSU.

Pengemarkedsfond

Et pengemarkedsfond er et rentefond som kjøper rentepapirer med kort løpetid, typisk mellom 3 måneder og 1 år.  Pengemarkedsfond er fondstypen med aller lavest risiko, som igjen medfører relativt lav forventet avkastning. Likevel kan du over tid forvente litt høyere avkastning enn på en høyrentekonto. Ved å sette sparepengene inn i et pengemarkedsfond har du pengene relativt tilgjengelig, samtidig som du har mulighet til å kombinere dette med plasseringer i aksjefond slik at du kan tilpasse risikoen.

Obligasjonsfond

Obligasjonsfond er et rentefond som kjøper rentepapirer med løpetid over ett år. Så med andre ord — ganske likt som et pengemarkedsfond, men med mulighet for høyere avkastning over tid. Dersom du ønsker muligheten for veldig høy avkastning på pengene dine er ikke obligasjonsfond noe for deg. Da bør du heller se på sparing med høyere risiko som er mer tilpasset langsiktig sparing som for eksempel aksjefond, enkeltaksjer eller kryptovaluta.

Aksjefond

Et aksjefond er en samling av plasseringer i aksjemarkedet, der aksjefond som hovedregel har minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i egenkapitalinstrumenter. Aksjer har betydelig større kurssvingninger enn de andre plasseringsalternativene presentert i dette innlegget. Aksjefond passer derfor spesielt godt for deg som har en langsiktig tidshorisont, og som i tillegg tåler å se at verdien på fondet går opp og ned.

Indeksfond

Indeksfond er den billigste gruppen av aksjefond og investerer i et bredt spekter av aksjer i samsvar med en referanseindeks. Fondene gir en bred eksponering mot ulike regioner og bransjer, og reduserer dermed risikoen ved investeringen. Indeksfond har de senere årene blitt svært populære, og finner mye støtte i forskningsmiljøer. Det er spesielt fordi indeksfond er svært billige og i mange tilfeller oppnår bedre langsiktig avkastning enn aktive forvaltere.

Faktorfond

Faktorfond er aktivt aksjefond som benytter en regelstyrt metode for investeringer i aksjer. Reglene bygger på observasjoner av historiske sammenhenger i aksjemarkedet. Fondet søker å utnytte faktorer som har gitt god avkastning og samle aksjer med disse faktorene i et fond. Faktorfond er dermed en hybrid mellom aktiv forvaltning og indeksfond. Med lavere kostnader enn aktiv forvaltning, men likevel høyere kostnader enn indeksfond, kan faktorfond være et godt alternativ i kombinasjon med indeksfond.

Kombinasjonsfond

Et kombinasjonsfond investerer både i aksjer og rentebærende papirer. For eksempel kan det være et fond som investerer 50 % i aksjer og 50 % i rentebærende papirer. Fordelingen mellom aksjer og renter vil variere mellom ulike kombinasjonsfond, og kan også variere over tid i samme fond. Sparing i kombinasjonsfond kan passe for deg som ønsker å spare langsiktig med lav risiko. Ved å inkludere rentebærende papirer i samme fond vil man senke risikoen sammenliknet med rene aksjefond.

Enkeltaksjer

Du kan oppnå en virkelig god avkastning i aksjemarkedet dersom du er heldig og treffer riktig aksje. Dessverre er det ofte like mye flaks som kunnskap, og det er de få solskinnshistoriene som trekkes frem i media. Det er likevel mulig å oppnå en relativt god avkastning ved å investere i enkeltaksjer, men du bør tenke langsiktig. Risikoen ved å investere i enkeltaksjer, kontra aksjefond, er desto høyere og du vil oppleve større kurssvingninger. I tillegg er det en stor fordel å vite litt om selskapet du investerer i, slik at det å investere enkeltaksjer krever ofte en del mer jobb enn de andre sparealternativene.

Kryptovaluta

Er du tilhenger av de mer spekulative spareformene kan investeringer i kryptovaluta være et alternativ. Kryptovaluta er desentraliserte, digitale valutaer som gjennomfører transaksjoner uten behov for noen mellommenn. Det er stadig flere privatpersoner som velger å investere i kryptovaluta, og flere av de tidlige spekulantene har tjent seg steinrike på å plassere penger i kryptovaluta tidlig. Kursen på mange kryptovalutaer har det siste året steget raskt, men du må imidlertid være klar over at kursen har vært veldig ustabil og kan like lett gå ned som opp.

Egenkapitalbasert crowdfunding

Det finnes flere former for crowdfunding, men den formen som er mest nærliggende for plassering av sparepenger er såkalt egenkapitalbasert crowdfunding. Ved egenkapitalbasert crowdfunding får du aksjer i bedriften du bidrar med penger til. Når du får aksjer, eier du disse helt til du eventuelt selger dem. Risikoen er ofte stor, da mange av selskapene som vil hente penger på denne måten er helt i oppstartsfasen. Det er viktig å være klar over at det ofte kan ta 5-10 år før en mulig realisasjon av aksjene kan skje, da selskapet enten børsnoteres, eller noen andre aksjonærer ønsker å kjøpe aksjene dine.

Crowdlending

Crowdlending er en variant av crowdfunding som får stadig mer oppmerksomhet. Denne varianten skiller seg fra crowdfunding ved at pengene som investeres skal betales tilbake til investorene. Når bedriften har fått det lånet de søkte om, vil de starte nedbetaling av lånet. Du som investor vil dermed motta renter på lånet (typisk 5 - 15 %) i tillegg til selve lånesummen. Dermed vil du oppnå høyere avkastning enn på en tradisjonell sparekonto, og fortsatt unngå den store risikoen du finner for eksempel ved investering i aksjemarkedet.

Oppsummering

Det er en rekke ulike alternativer for plassering av sparepengene dine. Valget ditt bør være avhengig av ditt ønske for avkastning, risikoprofil og grad av passivitet. Sannsynligvis er en kombinasjon av de ulike spareformene det mest gunstige for å spre risiko og oppnå en relativt høy forventet avkastning. Bankinnskudd gjennom en høyrentekonto eller BSU gir lav forventet avkastning, men har til gjengjeld veldig lav risiko. Det finnes forskjellige typer fond, med ulik type risiko, så det skal være mulig å finne et som passer for deg og din risikoprofil. Sparing i fond gir typisk mindre av den fleksibiliteten du har nytt godt av når pengene dine har stått på sparekonto, og noe bedre avkastning. I tillegg kan du plassere en del av sparepengene dine i mer spekulative spareformer som enkeltaksjer, kryptovaluta eller crowdfunding.

SparingPersonlig økonomi

Økonomibloggen

Økonomibloggen har som mål å hjelpe deg med å forstå komplekse finansielle konsepter, forbedre investeringsferdigheter, og å lære deg håndtering av penger i det hverdagslige livet.